Kjære goe,snille,omsorgsfulle,unike,stærke flotte bæstefaren min!
Det e grusomt det som e skjedd.At du ikkje e her meir e så ont å førstå! Du rakk å kun bli 74 og et halvt år.
Det gikk 11 mnd.og 2 daga fra du fikk den førdærdelige sykdommen tell du sovna stille inn med dine nærmaste rundt dæ 24.aug klokka 05.50. Den datoen blir æ aldri tell å gløm. At du min tapre,stærke bæstefar for ifra åss.
I tellegg til kreft fikk du hjerneslag ei og ei halv uka før du starta din siste reise. Du blei lam på høyresia og taln din blei borte.Live e så urettfærdig.Men stærk som du e,fikk du likevell fleir og fleir ord ettersom dagan gikk..
Da du fikk kreftdiagnosen va æ med dæ tell Stokmarknes sykehus den 21.september 2011. Æ kommer aldri tell å gløm den dagen.
Vi har holdt rundt kværandre og grått mykje ilag og va kjæmperedd.Men du har vært så stærk oppi det heile,du sa du sku klar å bli fresk. Du sa allti: "det e bære å hold sæ fast og ro vidre".
Du klaga skjeldnt.I april i år følte du dæ fresk og trudde du blei ærklært fresk av lægan.Men da va det spredning tell høyre lunge og levra.
Da du fikk beskjeden satt vi oss me kjøkkenbordet,dær vi har hatt vårres mange samtala oppijønna åran.Vi holdt rundt kværandre og gråt.Men allikavæll,min tapre gode bæstefar,så viste du på nytt korr stærk du va,ingenting sku klar å knækk dæ.
Du prøvde en ny runde med cellegift,men det viste sæ at det hjalp ikkje.Di kunne fortsætt me cellegifta så du kun få forlænga live dett "litt" tell. Du tok kanskje det vanskeliaste valget du mått gjør i livet ditt.Du valgte å ikkje ta fleir kura.
Huska du bestefar da æ ønska mæ ny sykkel som 12-åring.Du kom med forslaget om at æ sku høgg brøytepæla førr å tjæn mæ pænga tell sykkel.Og du bestefar,stilla opp ilage mæ og høgde pæla i fleire daga.Så en dag sto æ dær med den nye blåe 21 girs sykkeln min som æ va kjæmpestolt av.Og det va du som stillte opp førr mæ sånn at æ fikk det tell.
Æ og du har allti hatt et nært forhold.Du har ikkje vært bære en bæstefar,du har også vært min pappa og bæstevænn.Vi har delt mykje ilag.Uansett ka det mått ha vært så har vi hjolpe å støtta kværandre som bæstevænna bruka å gjør.Du har vært den "trygge havna" som æ kun seile iland hos.Du har vært alt førr mæ.Det va skjeldnt det gikk meir enn to-tre daga imella kvær gang vi prata ilag.Vi prata ilag stort sett kvær dag. Entn heime,på telefon eller via meldinge. Da æ reiste t Bulgaria i sommer gikk det to daga så kom det ei melding: "har du længe ijæn i syden"? æ va usekker på om æ sku reis eller ikkje.Men både du og ho mamma sa at æ sku bære fær.Tankan mine flaug t dæ kvær dag.
Alle veit vell at æ e heimekjær og e gla i å ha de folkan som gjør mæ trygg rundt mæ.Æ fløtta tell Trondheim førr å gå på frisørskolen.Uheldig va æ og knakk fotn bære nån daga før vi starta dær opp.Æ gråt og ville heim og snakka med dæ på telefon.Du vesste ikkje ka godt du kun gjør førr å få mæ tell å bli dær og gjennomfør det æ starta på.Du og mamma støtta mæ ijænnom mange samtala og dåkker spleisa tell og med på en datamaskin sånn at æ hadd nåkka å bedriv tia md på ettermiddagan når æ satt dær med fotn tell værs.
Då æ kom heim fra Trondheim va æ så ivrig i å få prøvd ut det æ hadde lært.Så du bestefar,blei min prøvekanin.Plassert godt på stoln med frisørkappa på,va æ klar med maskinen som æ ikkje hadd brukt før....I all ivern glømt æ å sætt på den kammen som stille inn længda på håret.Æ oppdaga fort at æ hadd gjort en fadese,men æ torte ikkje å sei nåkka så æ fortsætt å klepp heile den eine sia.Da klart æ ikkje å holl mæ længre og mått tillstå tingenes tellstand.Rolig og sindig som allti svarte du : "hærreguud Eirin!det e jo bære hår.Det væks jo ut ijæn". Men den som gikk med caps i to uke,det va du.
Du e halve hjærte mett og nu når du e borte kjennes det ut som om at det e bære den eine halve deln som funka.Æ tenka på dæ kvær dag og savna dæ så enormt min goe bæstefar.
Minnan og alt vi har delt blir aldri glømt!du har vært en farsfigur førr mæ førr æ har ikkje hadd en pappa i min kværdag.Men den rolln har du tadd dæ av.
Kem skal æ nu få di goe rådan og klæmman hos? kem skal æ nu få den goe hjælpa hos? det e mange spørsmål som kværna rundt i haue mett nu.
Du har hjolpe mæ på alle mulige måta.Tusn milliona takk førr det!
Tusn takk førr det fine livet og barndommen som du og ho mamma har gjedd mæ!
Tusn takk førr all den pratn vi har hadd ilag!
Tusn takk førr di goe oran og værdns bæste klæmma du har gjedd mæ!
Tusn takk førr alt du har hjolpe mæ med!
Tusn takk førr du hjalp tell å bygde huset tell ho mamma.Og tusn takk førr at æ allti kun ha kommen tell dæ,min bæstepappa.
Tusn takk førr all den omsorgen du har gjedd mæ. Æ går ikkje takka dæ nok,men æ veit at du veit korr stor pris æ har sott på absolutt alt!
Nu håp æ du finn fred og ro og aldri har meir ont.Kanskje træff du ho bæstemor ijæn?
Huset heime hos dæ vil allti vær heimen min og det e ei skattekista dær alle di goe dyrebare minnan mine e. Hjerte mett blør over og ha møsta dæ og æ håpa vi møtes ijæn.Og husk: ho Borgny skal vi ta godt vare på! og det gjeld han onkel Odd-Einar åsså.
Livet blir aldri det samme uten dæ: Uten dæ,ingen mæ!
Æ e kjæmpe kjæmpegla i dæ,min goe snille bæstefar!
-002.JPG)
